Motta riff med tjukk Gibson-lyd, vrengfylte soloer, brumlebassgitar og den slankeste mannen med den største stemmen du har hørt, på Fjellparkfestivalens miniscene 2017.

Når Warp Riders-EPen ”A Tea Party With Demons” kverner ut 70-tallsbeslektede brumlelyder, trenger man ikke mye betenkningstid før man melder seg på fremste ”rad” på miniscenen og kaster seg løs i vill headbanging, enten man har dreads, måne eller begge deler. Tenk svette og røykduftende Black Sabbath-riff glasert med vokal inspirert av Flekkefjords egne El Doom, eller de roligere oasene av bluesa Led Zeppelin-vers.

Det sier seg selv at denne musikken er fet, men desto fetere når den kringkastes direkte fra scenekanten av et band som gir alt, alltid, uansett og lever for spille- og rockegleden.

Bandbilen deres har etter hvert blitt like legendarisk som konsertene deres rundt om i det ganske land, med ”WARP RIDERS” påklistra i svart gaffateip over karosseriet bak på bilen. En skranglete bauta som gasser på i alle oppoverbakker, uansett hvor bratte de er. Et sånt band er Warp Riders. De har en iboende evne til groove deg til dans, om de så skulle spilt en søndags formiddag på bedehuset.

Et teselskap, sa du? Det har i alle fall aldri vært gøyere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>