Erik Lindo er en sann outsider i den norske undergrunnen. Lindo fikk sin start i den sørlandske folk-rock duoen Port of Saints, der han og Tom Vigebo rakk å spille inn tre hele album før deres fjerde fikk dem til å gå til grunne på en hytte i mandal. For tiden er han bassist i Fjellpark-aktuelle Castaway Hounds, og løst tilknyttet bygdeheltene i Villblome, i tillegg til å være den ene halvdelen av skranglepopduo For Levende og Døde.
Produktiviteten til den unge Lindo er umatchet, og med 20 utgivelser bak seg markerer hans nyeste album “Dipped In The Slaughter” en ny retning. Albumet har tatt 5 måneder av Lindos liv, noe som står i stor kontrast til hans tidligere månedlige utgivelser.
“Dipped In The Slaughter” er et blankt ark Lindo og bandet hans fargelegger med innslag av syreråkk, god gammaldags folk og punk. Gjennom albumets 9 låter tar Lindo seg tid til å snuble gjennom skoger og rote rundt i byen. Det er en plate som forsøker å forene kosmiske cowboymyter med pønkens ungdommelige dagdrømmerier.
