Fjellparkfestivalen ønsker å sende 3 jenter GRATIS på LOUDs sommerleir!

Publisert av LOUD – jentenes bandleir Torsdag 15. juni 2017

Vi i fjellparkstyret ønsker å sponse 3 jenter i alderen 11 til 17 år fra Flekkefjord, muligheten til å delta på LOUD – jentenes bandleir sommerleir! Denne uken er fylt med låtskriving, bandøvelser, konserter og nye vennskap! Det er to ulike uker DU kan velge mellom, fra 22. til 28. juni og 30. juni til 6. august. Du trenger ikke kunne spille instrument heller, dette er en gøyal uke for læring og skape vennskap!

Vil DU dra på GRATIS bandsommerleit? Ja, hvem vil ikke det?! For spørsmål eller påmelding kan dere sende melding til vår Facebook side. Første jente til mølla! 😉👊🏼

Nakba er siste band til Fjellparkfestivalen 2019!

Nakba ble startet i 2018 da vokalist og bassist Ole Magne ble lei av å spille de samme System of a Down sangene alene i leiligheten sin. Heldigvis var gitaristen Isak og trommisen Stian også lei av å spille alene på rommene sine, så de tre musketerene bestemte seg for å lage et band så de kunne spille alene sammen. Dessverre syntes Isak det var viktigere å reise til Roma og se på ruiner enn å være hjemme i Flekkefjord under Fjellparken. Derfor tar definisjonen av ADHD og rastløshet, Martin Morsund fra bandet Lüdo, over på gitar.

Sjangermessig er de mer bipolare enn en deprimert klovn. De spiller hovedsakelig en blanding av punk og metal, men tar inspirasjon fra en rekke andre sjangere som hip-hop, funk og folk. De synger om ting som skjer rundt i verden som gjør de sinte, og går derfor aldri tom for inspirasjon. Dette er fordelen med at verden går til helvete.
Så lenge du liker å danse, moshe, gråte, skrike, synge eller elske (vi kan ikke garantere den siste) så kan vi love dere en fantastisk konsertopplevelse!

Nakba

Nakba ble startet i 2018 da vokalist og bassist Ole Magne ble lei av å spille de samme System of a Down sangene alene i leiligheten sin. Heldigvis var gitaristen Isak og trommisen Stian også lei av å spille alene på rommene sine, så de tre musketerene bestemte seg for å lage et band så de kunne spille alene sammen. Dessverre syntes Isak det var viktigere å reise til Roma og se på ruiner enn å være hjemme i Flekkefjord under Fjellparken. Derfor tar definisjonen av ADHD og rastløshet, Martin Morsund fra bandet Lüdo, over på gitar.

Sjangermessig er de mer bipolare enn en deprimert klovn. De spiller hovedsakelig en blanding av punk og metal, men tar inspirasjon fra en rekke andre sjangere som hip-hop, funk og folk. De synger om ting som skjer rundt i verden som gjør de sinte, og går derfor aldri tom for inspirasjon. Dette er fordelen med at verden går til helvete.
Så lenge du liker å danse, moshe, gråte, skrike, synge eller elske (vi kan ikke garantere den siste) så kan vi love dere en fantastisk konsertopplevelse!

Company Ink

Company Ink er en Trondheims-basert duo bestående av Daragh Wearen Murphy og Axel Olsen, som begge kommer fratotalt ulike musikalske bakgrunner. Daraghs funky basslinjer og melodiske gitarriff gir tydelige nikk mot 80-tallets gitarpop og post-punk, mens Axel kanaliserer attituden til punk og hiphop via sine programmerte beats og nihilistiske tekster. Resultatet er både kompromissløst og hemningsløst fengende.

 

Company Ink spiller på Fiskebrygga under årets Fjellparkfestival og dette er absolutt noe du ikke vil gå glipp av!

Company Ink tar turen fra Trondheim til Flekkefjord!

Company Ink er en Trondheims-basert duo bestående av Daragh Wearen Murphy og Axel Olsen, som begge kommer fratotalt ulike musikalske bakgrunner. Daraghs funky basslinjer og melodiske gitarriff gir tydelige nikk mot 80-tallets gitarpop og post-punk, mens Axel kanaliserer attituden til punk og hiphop via sine programmerte beats og nihilistiske tekster. Resultatet er både kompromissløst og hemningsløst fengende.

 

Company Ink spiller på Fiskebrygga under årets Fjellparkfestival og dette er absolutt noe du ikke vil gå glipp av!

Erik Lindo kommer til Fjellparkfestivalen 2019!

Erik Lindo er en sann outsider i den norske undergrunnen. Lindo fikk sin start i den sørlandske folk-rock duoen Port of Saints, der han og Tom Vigebo rakk å spille inn tre hele album før deres fjerde fikk dem til å gå til grunne på en hytte i mandal. For tiden er han bassist i Fjellpark-aktuelle Castaway Hounds, og løst tilknyttet bygdeheltene i Villblome, i tillegg til å være den ene halvdelen av skranglepopduo For Levende og Døde.

Produktiviteten til den unge Lindo er umatchet, og med 20 utgivelser bak seg markerer hans nyeste album “Dipped In The Slaughter” en ny retning. Albumet har tatt 5 måneder av Lindos liv, noe som står i stor kontrast til hans tidligere månedlige utgivelser.

“Dipped In The Slaughter” er et blankt ark Lindo og bandet hans fargelegger med innslag av syreråkk, god gammaldags folk og punk. Gjennom albumets 9 låter tar Lindo seg tid til å snuble gjennom skoger og rote rundt i byen. Det er en plate som forsøker å forene kosmiske cowboymyter med pønkens ungdommelige dagdrømmerier.

Erik Lindo

Erik Lindo er en sann outsider i den norske undergrunnen. Lindo fikk sin start i den sørlandske folk-rock duoen Port of Saints, der han og Tom Vigebo rakk å spille inn tre hele album før deres fjerde fikk dem til å gå til grunne på en hytte i mandal. For tiden er han bassist i Fjellpark-aktuelle Castaway Hounds, og løst tilknyttet bygdeheltene i Villblome, i tillegg til å være den ene halvdelen av skranglepopduo For Levende og Døde.

Produktiviteten til den unge Lindo er umatchet, og med 20 utgivelser bak seg markerer hans nyeste album “Dipped In The Slaughter” en ny retning. Albumet har tatt 5 måneder av Lindos liv, noe som står i stor kontrast til hans tidligere månedlige utgivelser.

“Dipped In The Slaughter” er et blankt ark Lindo og bandet hans fargelegger med innslag av syreråkk, god gammaldags folk og punk. Gjennom albumets 9 låter tar Lindo seg tid til å snuble gjennom skoger og rote rundt i byen. Det er en plate som forsøker å forene kosmiske cowboymyter med pønkens ungdommelige dagdrømmerier.

Dark Times

Dark Times er det musikalske svaret på å råkjøre med solbriller på, midt på natta, med en gammel kassettspiller som gnistrer og rocker ut i mørket. Åhåi som det kribler i både vår egen følelse av å være kule og for å lande et av Norges aller beste og mest bortgjemte skatter til festivalen!

Bortgjemt, ja, fordi punktrioen er først og fremst lagt merke til og digget langt utenfor rikets grenser. Vi kan jo oppsummere litt av merittlista. Dark Times var det første norske bandet noensinne til å bli anmeldt i punkbibelen Maximum Rocknroll, og har blitt hyllet av verdens beste musikkradio Seattles KEXP for konsertene sine – senest på knutepunktfestivalen SPOT i Århus.

Ikke bare har de plettfri vandel blant punkerne. Samtidig som undergrunnsrockere i Tyskland digget til konsertene deres, haglet rosen over Dark Times fra det digre britiske musikkmagasinet NME, og den svære musikkfestivalen South by Southwest i Texas booket dem med en gang de hørte demo-opptakene til deres seneste album «Tell Me What I Need». Debutalbumet «Give» ble til og med nominert til Spellemannpris.

Liker du Dead Kennedys, Ramones eller bare skitten og gjørmete rock generelt, er Fjellparken og mer spesifikt Dark Times-konserten på Miniscenen stedet å være.

Dark Times, ett av norges mest bortgjemte skatter kommer til Fjellparkfestivalen!

Dark Times er det musikalske svaret på å råkjøre med solbriller på, midt på natta, med en gammel kassettspiller som gnistrer og rocker ut i mørket. Åhåi som det kribler i både vår egen følelse av å være kule og for å lande et av Norges aller beste og mest bortgjemte skatter til festivalen!

Bortgjemt, ja, fordi punktrioen er først og fremst lagt merke til og digget langt utenfor rikets grenser. Vi kan jo oppsummere litt av merittlista. Dark Times var det første norske bandet noensinne til å bli anmeldt i punkbibelen Maximum Rocknroll, og har blitt hyllet av verdens beste musikkradio Seattles KEXP for konsertene sine – senest på knutepunktfestivalen SPOT i Århus.

Ikke bare har de plettfri vandel blant punkerne. Samtidig som undergrunnsrockere i Tyskland digget til konsertene deres, haglet rosen over Dark Times fra det digre britiske musikkmagasinet NME, og den svære musikkfestivalen South by Southwest i Texas booket dem med en gang de hørte demo-opptakene til deres seneste album «Tell Me What I Need». Debutalbumet «Give» ble til og med nominert til Spellemannpris.

Liker du Dead Kennedys, Ramones eller bare skitten og gjørmete rock generelt, er Fjellparken og mer spesifikt Dark Times-konserten på Miniscenen stedet å være.

Sliteneliten

Sliteneliten ble startet med ønske om å lage et meningsfylt rockeband akkompagnert av fele og tverrfløyte. Rockeelementet ble raskt nedtona, men alternativet viste seg å være langt mer potent: slagkraftig visemusikk med tydelige nikk til 70-tallets norske visebevegelse ved Amtmandens Døtre, Vømmøl Spellmannslag og mange flere.

Bandet ønsker å gjenreise denne tradisjonen, og har ingen tid å miste med å nå målet. Sliteneliten dro i studio etter kun 38 dager som band, like etter trommisen hadde fullført et kjapt voksenopplæringskurs i, øh, trommer, og den flekkefjærske bassisten hadde sett ferdig en Youtube-video med bass-ABC.

Temaene har klare fellestrekk med 70-tallsbevegelsen, men bandet er oppdaterte nok til å ta for seg saker fra vår tid: selve navnet, Sliteneliten, spiller på medlemmenes betraktninger rundt det å være en del av «Generasjon Prestasjon». Sliteneliten er sliten av dette perfeksjonsjaget og er lei av å prøve å være best i alt. Nå har de bestemt seg for å bare være best i å spille fletta av Fjellparkpublikummet med viserock på høygir.