Bob Hund

Bob Hund

Okei, Flekkefjord, gjør deg klar for tinnitus i hjertet.

Den umiskjennelige Bob Hund-kometen tok først fart midt på nittitallet en gang. Etter å ha vært kulthelter i Sveriges lille indie-miljø – og helt urørlige i Norge, så rare som de var – sa det plutselig klikk i den kollektive musikkbevisstheten. Først Sverige, så hele Skandinavia, så Europa.

Bob Hund har ikke sett seg tilbake. De underfundige, selvrefererende albumtitlene har kommet på løpende bånd, så vel som de skeive, men melodiske poprockvisene som hører til. Thomas Öberg er fortsatt i bandets tet som Sveriges Janove Ottesen. På 90-tallet var han kjent for å brekke beina rundt annenhver konsert, men selv i 2018 har han ikke mistet et snev av verken sin kunstneriske galskap eller sin Iggy-inspirerte fysiske sceneatferd.

Og her, enda en anekdote til dere: I 1996 skulle faktisk Bob Hund til lille Fjellparkfestivalen. De var booket og tronet plakaten som hadde begynt å spre seg rundtom i distriktet. Men bandet dukket ikke opp, og ryktene gikk om at fraværet visstnok skyldtes nettopp et beinbrudd.

Fasiten på det får vi ikke, men vi får en annen som vi kan være helt bombesikker på: Bob Hund spiller på Fjellparkfestivalen 2018: Vilje til rock.

Bob Hund til Fjellparkfestivalen!

Bob Hund

Okei, Flekkefjord, gjør deg klar for tinnitus i hjertet.

Den umiskjennelige Bob Hund-kometen tok først fart midt på nittitallet en gang. Etter å ha vært kulthelter i Sveriges lille indie-miljø – og helt urørlige i Norge, så rare som de var – sa det plutselig klikk i den kollektive musikkbevisstheten. Først Sverige, så hele Skandinavia, så Europa.

Bob Hund har ikke sett seg tilbake. De underfundige, selvrefererende albumtitlene har kommet på løpende bånd, så vel som de skeive, men melodiske poprockvisene som hører til. Thomas Öberg er fortsatt i bandets tet som Sveriges Janove Ottesen. På 90-tallet var han kjent for å brekke beina rundt annenhver konsert, men selv i 2018 har han ikke mistet et snev av verken sin kunstneriske galskap eller sin Iggy-inspirerte fysiske sceneatferd.

Og her, enda en anekdote til dere: I 1996 skulle faktisk Bob Hund til lille Fjellparkfestivalen. De var booket og tronet plakaten som hadde begynt å spre seg rundtom i distriktet. Men bandet dukket ikke opp, og ryktene gikk om at fraværet visstnok skyldtes nettopp et beinbrudd.

Fasiten på det får vi ikke, men vi får en annen som vi kan være helt bombesikker på: Bob Hund spiller på Fjellparkfestivalen 2018: Vilje til rock.

Blood Command

Blood Command

En smittefarlig miks av P3-pop og hard punkrock.

Ah – Blood Command. Dette bergenske vidunderbrygget. Det må være noe med regnet der, kan man si, men så er det jo ikke bare bergenserne som har falt pladask for denne lille kommandogruppen heller. På et eller annet vis klarer denne gjengen å forene rockerne med popperne i vill jubelrus foran scenen – enten det er i Bergen, på Roskilde, i Berlin, London, eller i lille Flekkefjord.

Man kan jo si at vi har noen forventninger. Gitarist og primus motor i Blood Command, Yngve Andersen, tilbrakte barndommen sin i Kvinesdal – og på en hjemvisitt under en Fjellparkfestival tidlig på 2000-tallet ble hele miniscenen rasert av hans tenåringsband Distortion Deadline. Det var de som la lista punkband der oppe på lillescenen har siktet mot i alle etterfølgende år.

Og Blood Command, vel, det er en slags stadionutgave av Yngves ungdomsår. Det er vilt, svett og nært som en punkekonsert – men de refrengene, de riffene, og den sinnssykt kraftige stemmen til Karina Ljone, de vitner alle om at dette bandet er skapt for noe større. Og hvis du ikke tror oss på det, så kan du jo heller spørre K2, bookingbyrået som nettopp signerte dem til stallen sin. En stall som for øvrig består av Metallica, Slayer, Iron Maiden, Gojira og Mastodon.

Nå gidder vi ikke si mer her, for dette er ikke et band som trenger dybdeanalyse. Blood Command trenger bare dansefoten din. Så tar de seg av resten.[/fusion_text]

Blood Command til Fjellparken!

Blood Command

En smittefarlig miks av P3-pop og hard punkrock.

Ah – Blood Command. Dette bergenske vidunderbrygget. Det må være noe med regnet der, kan man si, men så er det jo ikke bare bergenserne som har falt pladask for denne lille kommandogruppen heller. På et eller annet vis klarer denne gjengen å forene rockerne med popperne i vill jubelrus foran scenen – enten det er i Bergen, på Roskilde, i Berlin, London, eller i lille Flekkefjord.

Man kan jo si at vi har noen forventninger. Gitarist og primus motor i Blood Command, Yngve Andersen, tilbrakte barndommen sin i Kvinesdal – og på en hjemvisitt under en Fjellparkfestival tidlig på 2000-tallet ble hele miniscenen rasert av hans tenåringsband Distortion Deadline. Det var de som la lista punkband der oppe på lillescenen har siktet mot i alle etterfølgende år.

Og Blood Command, vel, det er en slags stadionutgave av Yngves ungdomsår. Det er vilt, svett og nært som en punkekonsert – men de refrengene, de riffene, og den sinnssykt kraftige stemmen til Karina Ljone, de vitner alle om at dette bandet er skapt for noe større. Og hvis du ikke tror oss på det, så kan du jo heller spørre K2, bookingbyrået som nettopp signerte dem til stallen sin. En stall som for øvrig består av Metallica, Slayer, Iron Maiden, Gojira og Mastodon.

Nå gidder vi ikke si mer her, for dette er ikke et band som trenger dybdeanalyse. Blood Command trenger bare dansefoten din. Så tar de seg av resten.

Kuuk

Rampete og rølpa hip hop med våte, punkete farger.

 

Vi er stolte over å ha med Kuuk for andre år på rad på festivalen vår, og gleder oss til by- og bygderølp i skjønn forening når de kommer til Flekkefjord i juli!

 

Kuuk sto for kanskje den beste konserten under 2017-festivalen. Egentlig litt mot oddsene. De hadde aldri spilt på Sørlandet før og vi var litt redde for hvordan et så utagerende og selvsikkert hip hop-konstellasjon skulle bli tatt imot. Men straks vi så badedraktene i rødt, hvitt og blått innta scenen, skjønte vi at det er umulig å ikke bli falle pladask for denne erigerte knyttneven.

 

Hvis du ikke fikk med deg maktdemonstrasjonen deres i fjor – så la oss introdusere Kuuk. Musikkens svar på et seksuelt kamprop? Vi kunne kastet metaforer i fleng. Men det er ikke så interessant. Vi kan la bragdene tale for seg: i sommer dro de til den lille byen Sisimut på østkysten av Grønland og spilte under Pride-festivalen, hvor de ble kalt et ”ekstremband” av lokalavisen. Med bare et halvt dusin låter ute på webben har de turnert rundt forbi i hele landet gjennom de siste par årene.

 

Dette er sånne band som forkaster alle trygge rammer mens de tar samtida på kornet. Se dem mens du kan.

Kuuk tilbake til Fjellparken!

Rampete og rølpa hip hop med våte, punkete farger.

 

Vi er stolte over å ha med Kuuk for andre år på rad på festivalen vår, og gleder oss til by- og bygderølp i skjønn forening når de kommer til Flekkefjord i juli!

 

Kuuk sto for kanskje den beste konserten under 2017-festivalen. Egentlig litt mot oddsene. De hadde aldri spilt på Sørlandet før og vi var litt redde for hvordan et så utagerende og selvsikkert hip hop-konstellasjon skulle bli tatt imot. Men straks vi så badedraktene i rødt, hvitt og blått innta scenen, skjønte vi at det er umulig å ikke bli falle pladask for denne erigerte knyttneven.

 

Hvis du ikke fikk med deg maktdemonstrasjonen deres i fjor – så la oss introdusere Kuuk. Musikkens svar på et seksuelt kamprop? Vi kunne kastet metaforer i fleng. Men det er ikke så interessant. Vi kan la bragdene tale for seg: i sommer dro de til den lille byen Sisimut på østkysten av Grønland og spilte under Pride-festivalen, hvor de ble kalt et ”ekstremband” av lokalavisen. Med bare et halvt dusin låter ute på webben har de turnert rundt forbi i hele landet gjennom de siste par årene.

 

Dette er sånne band som forkaster alle trygge rammer mens de tar samtida på kornet. Se dem mens du kan.

Moron Police

Moron Police

Funkemoro straight outta Farsund!

I det man hører et navn som Moron Police, trekker man nok litt på smilebåndet med det første. I det man finner ut at samme band sitter på låter med titler som «T-bag Your Grandma», «Supermegaawesome Couch» og «Charlie’s Enormous Mouth», tas nok humringen til et høyere nivå. Hva er dette for noe?

Det spørsmålet kan du trygt stille deg, og Fjellparkfestivalen 2018 har svaret. Moron Police, med base i Farsund/Lyngdal, er et band som befinner seg i krysningspunktet mellom funk, metall og ren og skjær humor.

Den gøyale stemningen som bandet oser av, på plate så vel som på scene, kommer likevel ikke i veien for det tekniske, og med temposkifter og småsoloer servert i hytt og pine, klarer bandet å balansere det humoristiske med det seriøse.

Det er noe av det som gjør Moron Police til et så elskverdig band. De er et levende bevis på at man ikke nødvendigvis trenger mer enn bass, gitar, trommer og vokal for å lage nyskapende, spennende musikk, og det uten å bli pretensiøse eller fjonge. Nei, dette er reinspikka gøy, allsangvennlig og imponerende musikk fra lokalmiljøet, og Fjellparkfestivalen 2018 gleder seg (og mener du bør glede deg) til å se Moron Police ta Fjellparkamfiet med storm i sommer!

Moron Police kommer tilbake til Fjellparken!

Moron Police

Funkemoro straight outta Farsund!

I det man hører et navn som Moron Police, trekker man nok litt på smilebåndet med det første. I det man finner ut at samme band sitter på låter med titler som «T-bag Your Grandma», «Supermegaawesome Couch» og «Charlie’s Enormous Mouth», tas nok humringen til et høyere nivå. Hva er dette for noe?

Det spørsmålet kan du trygt stille deg, og Fjellparkfestivalen 2018 har svaret. Moron Police, med base i Farsund/Lyngdal, er et band som befinner seg i krysningspunktet mellom funk, metall og ren og skjær humor.

Den gøyale stemningen som bandet oser av, på plate så vel som på scene, kommer likevel ikke i veien for det tekniske, og med temposkifter og småsoloer servert i hytt og pine, klarer bandet å balansere det humoristiske med det seriøse.

Det er noe av det som gjør Moron Police til et så elskverdig band. De er et levende bevis på at man ikke nødvendigvis trenger mer enn bass, gitar, trommer og vokal for å lage nyskapende, spennende musikk, og det uten å bli pretensiøse eller fjonge. Nei, dette er reinspikka gøy, allsangvennlig og imponerende musikk fra lokalmiljøet, og Fjellparkfestivalen 2018 gleder seg (og mener du bør glede deg) til å se Moron Police ta Fjellparkamfiet med storm i sommer!

General Forsamling kommer tilbake til Fjellparkfestivalen 2018!

Selvransakende og monoton blues fra det forblåste Jæren.

Noen som husker General Forsamling fra den regntunge 2015-festivalen? Eller den utsolgte
julebluesen på Kaffebørsen? Eller kanskje dere har sett ham varme opp for Tønes på konserter
over hele landet, eller på solokonserter på brune puber overalt mellom Gudbrandsdalen og
Varhaug? Vel, da husker dere sikkert den resignerte, dystre barytonstemmen, den enkle, men
melodiske gitarklimpringa og det gråtende munnspillet. Fjellparkfestivalen 2018 kommer
selveste Generalen tilbake til oss!

General Forsamling er lyden av jærblues – triste toner fra naboen vår litt lenger nordvest,
landsdelen der surfere følger med intense bølger som klapper hardt mot sandstrender og
beitemark. Bluesen til Generalen handler om skyggesiden av denne lille biten av landet som
er så rik, både i matjord og kommunekasser. Tekster om tomme ølflasker, falmende gudstro,
bygdedyret og å ikke alltid gjøre de klokeste valgene her i livet. Og det kan vel noen og
enhver relatere til.

Generalen har holdt koken med konserter og plateutgivelser gjennom flere år nå, og selv om
musikeren har blomstret sent – for tre år siden skrev han en låt om å bli førti – så er han et
vandrende bevis på at den som venter på noe godt, ikke alltid venter forgjeves.

Thulsa Doom tilbake til Fjellparken

Ole Petter Andreassens flaggskip vender tilbake!

 

Thulsa Doom! Bandet som sørget for at blytunge, fengende riff kom tilbake på moten i Norge for 15 år siden, etter en blek og sørgelig vinter for gitarrocken. Gjenforeningskonserten i 2013 solgte ut på elleve minutter, og siden da har de turnert land og strand atter en gang, før det nye albumet «A Keen Eye for the Obvious» kom på tampen av fjoråret – og beviste nok en gang at ingen riffer fullt så rått som Flekkefjords egen rockekonge Ollis og hans Thulsa Doom.

 

Vi hadde besøk av dem sist i 2014, like etter gjenforeningen, men nå med nytt album i patronbeltet var det ingen unnskyldninger for å ikke hente tilbake brumlebassene. Så da er det duket igjen nå, da. For å sitere Ollis selv: «ALTFOR lenge siden jeg spilte i Fjellparken nå, så dette blir stas. Blir vel en kjapp tur innom mamma på Drangeid før vorspielet på bua hos Christian Sunde. Oh yeah!»

 

Vi stemmer i: OH YEAH!