Skrap

Fargerik lydkunst med flekkefjordsk palett

Duoen som utgjør Skrap – Anja Lauvdal fra Flekkefjord og Heida Mobeck fra Trondheim – er også bestanddeler i pop- og jazz-stjernetegnene Broen, Torg, Skadedyr og det sagnomsuste Your Headlights Are On. Med andre ord er de ikke akkurat ukjente fjes oppi vår kjære park. Men uansett hvor godt du måtte tro at du kjenner til disse kameleonmusikerne – tro oss, det er alltid, alltid overraskelser på lager når de besøker Fjellparkfestivalen.

Og hvis de andre bandene vi ramset opp har ess i ermet – noe de har – vel, da har Skrap tusen. Med dette duoprosjektet vet man aldri hva man får. Det er kanskje ikke så rart. Tross alt finpusser Skrap sitt eklektiske musikkvirke gjennom å spille vidt forskjellige scener og steder. Den ene dagen presenterer de storslåtte, fengende jazz-bestillingsverk med Trondheim Jazzorkester på Moldejazz og Mandaljazz, for så å reise til Oslo og spille stuekonsert hos oldebarnet til Tarjei Vesaas, med avsluttende finale som performance-kunstner på Øyafestivalen, der de bygde en svær megafon som kringkastet musikken deres til forbipasserende festivalgjengere. PUH.

Men musikken ­– hva er det? Lydcollager. Synther. Elektroniske duppeditter vi rockeunger ikke aner noe om, annet enn at de lager bråkete og dritbra lyd. Tubaer koblet opp til megafoner. Naivistisk rapping på norsk. Oppskriften er lang og like forskjellig som middagsgelé og nakkekoteletter. Så da er det bare å ønske velkommen til bords.

Skrap gir oss lydkunst på Miniscenen i sommer!

I sommer byr vi dere på fargerik lydkunst med flekkefjordsk palett!

Duoen som utgjør Skrap – Anja Lauvdal fra Flekkefjord og Heida Mobeck fra Trondheim – er også bestanddeler i pop- og jazz-stjernetegnene Broen, Torg, Skadedyr og det sagnomsuste Your Headlights Are On. Med andre ord er de ikke akkurat ukjente fjes oppi vår kjære park. Men uansett hvor godt du måtte tro at du kjenner til disse kameleonmusikerne – tro oss, det er alltid, alltid overraskelser på lager når de besøker Fjellparkfestivalen.

Og hvis de andre bandene vi ramset opp har ess i ermet – noe de har – vel, da har Skrap tusen. Med dette duoprosjektet vet man aldri hva man får. Det er kanskje ikke så rart. Tross alt finpusser Skrap sitt eklektiske musikkvirke gjennom å spille vidt forskjellige scener og steder. Den ene dagen presenterer de storslåtte, fengende jazz-bestillingsverk med Trondheim Jazzorkester på Moldejazz og Mandaljazz, for så å reise til Oslo og spille stuekonsert hos oldebarnet til Tarjei Vesaas, med avsluttende finale som performance-kunstner på Øyafestivalen, der de bygde en svær megafon som kringkastet musikken deres til forbipasserende festivalgjengere. PUH.

Men musikken ­– hva er det? Lydcollager. Synther. Elektroniske duppeditter vi rockeunger ikke aner noe om, annet enn at de lager bråkete og dritbra lyd. Tubaer koblet opp til megafoner. Naivistisk rapping på norsk. Oppskriften er lang og like forskjellig som middagsgelé og nakkekoteletter. Så da er det bare å ønske velkommen til bords.

Meld bandet ditt på Stavangeruttaket 23. mars!

 

Frist 15. mars

Nytt år, nye uttak. Ikke bare får landets kjellerband og demo-artister en anledning til å spille på blant de beste konsertscenene i landets byer. I tillegg får bandene sjanse til å komme videre og spille på Fjellparkfestivalens hovedscene under den 37. utgaven av Norges lengstlevende rockefestival, 19-21. juli i Flekkefjord!

Send e-post til johannes@fjellparkfestivalen.com med info om bandet ditt samt musikk innen 15. mars.

Snakkes på Checkpoint Charlie 23. mars!

 

Broens triumfferd tar dem innom Fjellparkfestivalen i sommer

Vårt kjære andelsflekkefjærske kunstpop-orkester vender tilbake etter å ha erobret verden!

Flekkefjord kommune og Fjellparkfestivalen. Den ene har vilje til vekst, den andre vilje til rock. Den ene har ny bybro på gang, og vi, vi har musikkverdenens nye favoritt: Broen.

Den eklektiske, fargerike bandet Broen sprang ut fra det nydelige bandet Your Headlights Are On, som spilte i Fjellparken under 2011-festivalen. Bandet bygde videre på det episke lydbildet derfra med pophooks og groove, i tillegg til et sceneshow med glitter, diskokuler og alskens staffasje.

Anført av Flekkefjords Anja Lauvdal på keys, var det klart at dette var noe verden aldri før hadde sett. Da lyden av dette rare, men så sinnssykt fengende nye norske bandet nådde ørene til Simon Raymonde (bassist for de legendariske åttitallsheltene i Cocteau Twins) sammenlignet han opplevelsen med følelsen av ekstase da han oppdaget Fleet Foxes ti år i forveien – og signerte dem sporenstreks på plateselskapet sitt, Bella Union.

Og vipps – nå var plutselig Broen, i samme stall som Flaming Lips, Beach House, Father John Misty og resten av indiepop-eliten. Andrealbumet «I

Glem Malmø og København, det er DETTE som er Broen.

Broen

Vårt kjære andelsflekkefjærske kunstpop-orkester vender tilbake etter å ha erobret verden!

Flekkefjord kommune og Fjellparkfestivalen. Den ene har vilje til vekst, den andre vilje til rock. Den ene har ny bybro på gang, og vi, vi har musikkverdenens nye favoritt: Broen.

Den eklektiske, fargerike bandet Broen sprang ut fra det nydelige bandet Your Headlights Are On, som spilte i Fjellparken under 2011-festivalen. Bandet bygde videre på det episke lydbildet derfra med pophooks og groove, i tillegg til et sceneshow med glitter, diskokuler og alskens staffasje.

Anført av Flekkefjords Anja Lauvdal på keys, var det klart at dette var noe verden aldri før hadde sett. Da lyden av dette rare, men så sinnssykt fengende nye norske bandet nådde ørene til Simon Raymonde (bassist for de legendariske åttitallsheltene i Cocteau Twins) sammenlignet han opplevelsen med følelsen av ekstase da han oppdaget Fleet Foxes ti år i forveien – og signerte dem sporenstreks på plateselskapet sitt, Bella Union.

Og vipps – nå var plutselig Broen, i samme stall som Flaming Lips, Beach House, Father John Misty og resten av indiepop-eliten.

Glem Malmø og København, det er DETTE som er Broen.

Radiojørn

Fjellparkgjengens helt egne rockeguder.

Fra legendariske rom fem på Flekkefjord ungdomsskole oppstod kruttønna Radiojørn i 2013. Med et navn hentet fra låta «Radio Girl», den første låta de spilte sammen, satt sammen med Jørn (Flekkefjords første habituelle gitarknuser via pønkbandet Alien Baby), kan man trygt si at de hadde mye å leve opp til.

Og leverte, det gjorde disse rockeklubberne: illsint, kjapp og tung hardcorepunk med tekster om verdensproblemer så vel som lokale utfordringer man støtte på som elev i 10B. Spilt så sinnssvakt bra at man skulle tro de kvisebefengte småtassene kom rake veien fra et slumbefengt drittsted i New York.

Med årene siden 2013 har Radiojørn modnet. Femtenåringene har blitt nitten, dratt til Trøndertun folkehøgskole på rockelinja alle Norges fuzzglade tenåringer sikler etter å gå på. Der har de slakket ned tempoet, finpusset låtskriving og vokalteknikk, og nå er det breial, doombefengt stonerrock som gjelder.

Det er på mange måter et nytt band vi får se på Fjellparken i sommer – et band som utvikler seg, som søker utforskende mot nye farvann, men som fortsatt har den samme brennende kraften i seg som før. Den kraften som endevendte forsterkere og innbød det lokale rockepublikummet til allsang. Vi kan ikke vente til vår kjære Radiojørns hjemkomst fra trønderskogene og seiersfanfaren de tar med seg opp på Miniscenen i 2018.

Radiojørn tilbake i Fjellparken!

Fjellparkgjengens helt egne rockeguder kommer tilbake til oss i 2018, ikke bare som frivillige og styremedlemmer av scenen, men PÅ scenen!

Fra legendariske rom fem på Flekkefjord ungdomsskole oppstod kruttønna Radiojörn i 2013. Med et navn hentet fra låta «Radio Girl», den første låta de spilte sammen, satt sammen med Jørn (Flekkefjords første habituelle gitarknuser via pønkbandet Alien Baby), kan man trygt si at de hadde mye å leve opp til.

Og leverte, det gjorde disse rockeklubberne: illsint, kjapp og tung hardcorepunk med tekster om verdensproblemer så vel som lokale utfordringer man støtte på som elev i 10B. Spilt så sinnssvakt bra at man skulle tro de kvisebefengte småtassene kom rake veien fra et slumbefengt drittsted i New York.

Med årene siden 2013 har Radiojörn modnet. Femtenåringene har blitt nitten, dratt til Trøndertun folkehøgskole på rockelinja alle Norges fuzzglade tenåringer sikler etter å gå på. Der har de slakket ned tempoet, finpusset låtskriving og vokalteknikk, og nå er det breial, doombefengt stonerrock som gjelder.

Det er på mange måter et nytt band vi får se på Fjellparken i sommer – et band som utvikler seg, som søker utforskende mot nye farvann, men som fortsatt har den samme brennende kraften i seg som før. Den kraften som endevendte forsterkere og innbød det lokale rockepublikummet til allsang. Vi kan ikke vente til vår kjære Radiojörns hjemkomst fra trønderskogene og seiersfanfaren de tar med seg opp på Miniscenen i 2018.

Bendik spiller på Fjellparkfestivalen 2018!

I år byr vi fjellparkpublikummet på storslagen stadion-poprock for sene sommerkvelder.

Bendik er aliaset til Silje Halstensen, en av Norges dyktigste poplåtskrivere de siste fem årene. Man kan bare begynne å telle meritter: P3 Gull-nominasjoner, NOPA-pris, Egner-familiens stipend, radiolistinger gjennom flere år, låter i Skam-episoder, Gaffa-pris, besøk hos NRK Lindmo, Roskilde-konsert og turnering gjennom hele Norge på langs. Osv., osv., osv., pluss pluss pluss.

Med bakgrunn fra rockeklubbmiljøet i Bodø er det ikke rart at driftige Silje har blitt det musikkikonet hun er – det må jo vi fjellparkere få lov til å slå oss selv på brystet og si – men meritter og bakgrunn betyr jo ikke like mye som selve låtene. Heldigvis heter låtene til Bendik blant annet «Siste gang», «Perfekt», «Fortid», pluss et heftig vers i landeplagen «Attitudeproblem» – så da kan man trygt skrive under på at låtkatalogen står fjellstøtt på egen hånd også.

Selv om musikken hennes har gått som en farsott på radioen, er og blir Bendik først og fremst et liveband – noe utlandet og Norge har fått bekreftet mang en gang tidligere. Nå er tiden kommet for Norges lengstlevende rockefestival i Fjellparken – endelig, sier vi, og skrur opp Bendiks livsbejaende, grandiose poprock på full guffe.

Bendik


Storslagen stadion-poprock for sene sommerkvelder.

Bendik er aliaset til Silje Halstensen, en av Norges dyktigste poplåtskrivere de siste fem årene. Man kan bare begynne å telle meritter: P3 Gull-nominasjoner, NOPA-pris, Egner-familiens stipend, radiolistinger gjennom flere år, låter i Skam-episoder, Gaffa-pris, besøk hos NRK Lindmo, Roskilde-konsert og turnering gjennom hele Norge på langs. Osv., osv., osv., pluss pluss pluss.

Med bakgrunn fra rockeklubbmiljøet i Bodø er det ikke rart at driftige Silje har blitt det musikkikonet hun er – det må jo vi fjellparkere få lov til å slå oss selv på brystet og si – men meritter og bakgrunn betyr jo ikke like mye som selve låtene. Heldigvis heter låtene til Bendik blant annet «Siste gang», «Perfekt», «Fortid», pluss et heftig vers i landeplagen «Attitudeproblem» – så da kan man trygt skrive under på at låtkatalogen står fjellstøtt på egen hånd også.

Selv om musikken hennes har gått som en farsott på radioen, er og blir Bendik først og fremst et liveband – noe utlandet og Norge har fått bekreftet mang en gang tidligere. Nå er tiden kommet for Norges lengstlevende rockefestival i Fjellparken – endelig, sier vi, og skrur opp Bendiks livsbejaende, grandiose poprock på full guffe.

Thulsa Doom

Ole Petter Andreassens flaggskip vender tilbake!

Thulsa Doom! Bandet som sørget for at blytunge, fengende riff kom tilbake på moten i Norge for 15 år siden, etter en blek og sørgelig vinter for gitarrocken. Gjenforeningskonserten i 2013 solgte ut på elleve minutter, og siden da har de turnert land og strand atter en gang, før det nye albumet «A Keen Eye for the Obvious» kom på tampen av fjoråret – og beviste nok en gang at ingen riffer fullt så rått som Flekkefjords egen rockekonge Ollis og hans Thulsa Doom.

Vi hadde besøk av dem sist i 2014, like etter gjenforeningen, men nå med nytt album i patronbeltet var det ingen unnskyldninger for å ikke hente tilbake brumlebassene. Så da er det duket igjen nå, da. For å sitere Ollis selv: «ALTFOR lenge siden jeg spilte i Fjellparken nå, så dette blir stas. Blir vel en kjapp tur innom mamma på Drangeid før vorspielet på bua hos Christian Sunde. Oh yeah!»

Vi stemmer i: OH YEAH!