Fay Wildhagen

Endelig er Fay, favoritten vår, tilbake!

Fay Wildhagen, det bejublede stjerneskuddet som trollbandt Fjellparken ved skumringens inntog i 2015, kun 21 år gammel. Storslagen, vakker, ja, magisk indiepop som grep tak i Flekkefjord med sin dype gledesrus. Nå skal hun gjøre det igjen.

En toårig pause av personlige årsaker (hvor hun blant annet dessverre måtte avlyse Miniparken) er nå heldigvis et tilbakelagt kapittel. Fay vender tilbake til oss etter fire år i all sin ville prakt for å sikre en jublende og smilebånd-rik Fjellparkfestival – nok en gang.

Ikke bare er Fay en utstrålende scenepersonlighet, hun har av blant annet Aftenposten blitt kalt en «gitarhelt». Hun kan gå fra å klimpre skjøre poptoner til en foss av transcenderende gitareffekter i Sigur Rós-ånd i løpet av sekunder. Det er ett av elementene som gjør musikken hennes så unik og spennende, selv om den i samme åndedrag er poppa og fengende. Noe for alle her, altså – og da bør du og alle vennene dine komme og få med dere Norges neste (og beste) gitarpopvidunder i Fjellparken 2018.

 

5/5 Fay Wildhagen vender tilbake

Endelig er Fay, favoritten vår, tilbake!

Fay Wildhagen, det bejublede stjerneskuddet som trollbandt Fjellparken ved skumringens inntog i 2015, kun 21 år gammel. Storslagen, vakker, ja, magisk indiepop som grep tak i Flekkefjord med sin dype gledesrus. Nå skal hun gjøre det igjen.

En toårig pause av personlige årsaker (hvor hun blant annet dessverre måtte avlyse Miniparken) er nå heldigvis et tilbakelagt kapittel. Fay vender tilbake til oss etter fire år i all sin ville prakt for å sikre en jublende og smilebånd-rik Fjellparkfestival – nok en gang.

Ikke bare er Fay en utstrålende scenepersonlighet, hun har av blant annet Aftenposten blitt kalt en «gitarhelt». Hun kan gå fra å klimpre skjøre poptoner til en foss av transcenderende gitareffekter i Sigur Rós-ånd i løpet av sekunder. Det er ett av elementene som gjør musikken hennes så unik og spennende, selv om den i samme åndedrag er poppa og fengende. Noe for alle her, altså – og da bør du og alle vennene dine komme og få med dere Norges neste (og beste) gitarpopvidunder i Fjellparken 2018.

 

 

girl in red

 

Indiepop for sommeren din.

Ett eller annet sted i Hortens forstader er det et soverom som for tida fungerer som et enpersons låtskriververksted av ypperste klasse. Marie Ulven fra Horten er 19 år og kaller seg girl in red når hun ikke får sove, og prøver å slå i hjel tida fram til neste skoledag på Horten videregående ved å lage døsig soveromspop. Som av en eller annen grunn bare har en skjør og litt smålumsk nerve som er helt uimotståelig.

Det er kanskje som hun selv sier i et intervju med Natt og Dag, gjort i storefri på skolen: «Når man er på rommet sitt så er man den mest ærligste versjonen av seg selv, og da blir det ekte musikk.» Hun spilte sin aller første konsert i april, men har allerede rukket å få flere hundre tusen avspillinger på Spotify og Soundcloud. Lyrics-videoen til den ene av låtene hennes er sett over halvannen million ganger. Det er mange soverom der ute, si. En annen låt på Youtube, «4am», ble skrevet «for to timer siden» da den ble lagt ut 2. april.

Det er ikke ofte booking-Maria overkjører resten i artistvalg, i men i dette tilfellet kunne det skjedd. I løpet av første minuttet i den første låta ble det meldt hardt: «Dette MÅ vi ha! Om de ikke vil spille Miniscenen så ommøblerer vi hele oppsettet!» Men så var det jo ikke en eneste motforestilling å hente blant noen av de andre heller, da. Istedenfor undret bookinggruppa kollektivt: hvor kommer dette nølende og forsiktige gullet til girl in red fra?

Vi vet ikke, og det er det ikke så mange som vet heller, men det skjer akkurat NÅ – så liker du indiepop om slappe hverdager og travle sommernetter sunget gjennom et polaroid-filter, da er girl in red-konserten på Fjellparkfestivalen 2018 stedet å være. Og dere, det blir på Miniscenen!

 

 

 

Alt godt er tre, og Frøkedal kommer tilbake til Fjellparken

Himmelhøy folkrock.

Anne Lise Frøkedal. En av Norges mest hardtarbeidende og allestedsværende musikere. Ved siden av å være sentral i I Was A King og tidligere frontfigur i Fjellpark-klassikeren Harrys Gym, har Anne Lise deltatt på plater med Tore Renberg, Tønes, Kvelertak, Øystein Greni og Sivert Høyem. Allstar-liste der, altså.

Men så kom, endelig, soloverket Hold On Dreamer i 2016 og fokuset ble fullt og helt lagt på henne selv. Helt fortjent! Solo-Frøkedal byr lytteren på en varm, frodig miks av storslagen pop etter Beatles’ og Arcade Fires kokebøker, og mer jordnær og sparsommelig musikk: Brian Eno, Nick Drake og folkpop. Legg til Anne Lises karakteristiske dype stemme og låtskriverteft, og du får et resultat som tekker både de særeste kritikerne og allsangglade publikummere. Den bredden er både sekserne i yatzy som plata fikk og den lange turnélista hennes bevis på.

Etter å ha vært aktiv i 2017 på andre fronter, vender Anne Lise tilbake i år! Singlene som har blitt sluppet fra den kommende plata har fått samme jublende mottagelse som før: blant annet hadde den anerkjente amerikanske musikkbloggen Pitchfork premiere på singelen «I Don’t Care» og roste utviklingen i lydbildet hennes. Det lover bra for plate nummer to, og det lover bra for Fjellparken, som huser Frøkedal og backingbandet Familien i 2018!

Frøkedal

Himmelhøy folkrock.

Anne Lise Frøkedal. En av Norges mest hardtarbeidende og allestedsværende musikere. Ved siden av å være sentral i I Was A King og tidligere frontfigur i Fjellpark-klassikeren Harrys Gym, har Anne Lise deltatt på plater med Tore Renberg, Tønes, Kvelertak, Øystein Greni og Sivert Høyem. Allstar-liste der, altså.

Men så kom, endelig, soloverket Hold On Dreamer i 2016 og fokuset ble fullt og helt lagt på henne selv. Helt fortjent! Solo-Frøkedal byr lytteren på en varm, frodig miks av storslagen pop etter Beatles’ og Arcade Fires kokebøker, og mer jordnær og sparsommelig musikk: Brian Eno, Nick Drake og folkpop. Legg til Anne Lises karakteristiske dype stemme og låtskriverteft, og du får et resultat som tekker både de særeste kritikerne og allsangglade publikummere. Den bredden er både sekserne i yatzy som plata fikk og den lange turnélista hennes bevis på.

Etter å ha vært aktiv i 2017 på andre fronter, vender Anne Lise tilbake i år! Singlene som har blitt sluppet fra den kommende plata har fått samme jublende mottagelse som før: blant annet hadde den anerkjente amerikanske musikkbloggen Pitchfork premiere på singelen «I Don’t Care» og roste utviklingen i lydbildet hennes. Det lover bra for plate nummer to, og det lover bra for Fjellparken, som huser Frøkedal og backingbandet Familien i 2018!

Purple-X

Fryktløs, fartskåt hardcore punk.

Purple føkking X! Det kryptiske bandnavnet er mye mer interessant enn den kjipe ørkenen av død og fordervelse-punkbandnavn der ute i seg selv – og når musikken bak navnet deres er vel så interessant, bør alle spisse ørene og installere ørepropper på sekundet. Denne gjengen fra gråeste Oslo slår nemlig til publikum med en skyllebøtte av fartsrekord-hardcore du ikke har hørt maken til.

Men grå hovedstad til tross, denne gjengen sier seg ikke fornøyd med bare tempo og vreng: Vokalist MutanTone griper tak i lytteren med besatte vræl som drar slekt på tidlig norsk black metal i sin uhygge og vrangvilje. Den instrumentelle delen er beriket med eksotiske elementer som surfgitar og trommebeats som hadde følt seg like mye hjemme om de ble spilt i Hella, Meshuggah eller ekko nyjazzband. Både det urnorske og det unorske – soundet til Purple-X har alt.

Dette gir låtene deres vel så mye dybde som et hvilket som helst klassisk orkester – selv med låter der den øvre tidsgrensa er satt på drøye to minutter. Punkere er frelst for lengst, og nå har NRK slengt seg på kalaset – P3s Ruben hadde livekonsert med bandet på radiokanalen i februar. Det er, med andre ord, noe av det beste som har sprengt seg ut fra de mest bråkete avkrokene i hovedstaden på lenge, for ikke å si noensinne. Noe resten av musikk-Norge er i ferd med å finne ut – men det er på Kameleonen hos oss du ser dem først.

Hør kassettåpneren «Awaken» og bare PRØV å ikke få vekket en liten satan i deg, du:

Foto: Jørgen Myhr Stokke

To av fem: Høyintensiv hardcore med Purple-X

Fryktløs, fartskåt hardcore punk.

Purple føkking X! Det kryptiske bandnavnet er mye mer interessant enn den kjipe ørkenen av død og fordervelse-punkbandnavn der ute i seg selv – og når musikken bak navnet deres er vel så interessant, bør alle spisse ørene og installere ørepropper på sekundet. Denne gjengen fra gråeste Oslo slår nemlig til publikum med en skyllebøtte av fartsrekord-hardcore du ikke har hørt maken til.

Men grå hovedstad til tross, denne gjengen sier seg ikke fornøyd med bare tempo og vreng: Vokalist MutanTone griper tak i lytteren med besatte vræl som drar slekt på tidlig norsk black metal i sin uhygge og vrangvilje. Den instrumentelle delen er beriket med eksotiske elementer som surfgitar og trommebeats som hadde følt seg like mye hjemme om de ble spilt i Hella, Meshuggah eller ekko nyjazzband. Både det urnorske og det unorske – soundet til Purple-X har alt.

Dette gir låtene deres vel så mye dybde som et hvilket som helst klassisk orkester – selv med låter der den øvre tidsgrensa er satt på drøye to minutter. Punkere er frelst for lengst, og nå har NRK slengt seg på kalaset – P3s Ruben hadde livekonsert med bandet på radiokanalen i februar. Det er, med andre ord, noe av det beste som har sprengt seg ut fra de mest bråkete avkrokene i hovedstaden på lenge, for ikke å si noensinne. Noe resten av musikk-Norge er i ferd med å finne ut – men det er på Kameleonen hos oss du ser dem først.

Hør tape-åpneren «Awaken» og bare PRØV å ikke få vekket en liten satan i deg, du:

Heather

Feda-postpunken lever!

Opp fra Fedas favn henter vi styggdommen Heather. Som et moderne ekko av Birthday Party, Swans og andre lettere djevelske orkestre fra tidlig åttitall river Heather tak i ørene dine og slipper ikke løs før trommesettet er veltet, gitarene er knust og den rare mikrofonen er vrengt fullstendig i hjel.

Som du kanskje skjønner, fosser det som regel fram hissig postpunk av Heathers høyttalere, men bandet gir også plass til roligere, mer atmosfæriske partier hvor gitaren og vokalen til frontfigur og fedabu Isak Meland Johannessen får vist fram hele sin brede palett.

Det er i det hele tatt forbløffende å se hvordan et undergrunnsband basert i Bergen kan utvikle seg til å bli så bra uten en eneste fullengder eller lengre turné bak seg. Heather har hele veien siden by:larm og Kaffebørsen-konsertene i mars 2016 finjustert lydbildet og estetikken litt etter litt, og de siste singlene «Leaves» og «Slither» viser at den kommende debutplata vil sørge for at alle band som leker seg i samme landskap som Heather kommer til å bli blåst fullstendig av banen.

Store ord for et stort udyr av et band. Gjør deg selv en tjeneste: kom og sjekk ut dette lokale, svarte gullet i Fjellparken.

Fem nye band denne uka: Heather er første slipp

Første av fem slipp denne uka er Heather!

Opp fra Fedas favn henter vi styggdommen Heather. Som et moderne ekko av Birthday Party, Swans og andre lettere djevelske orkestre fra tidlig åttitall river Heather tak i ørene dine og slipper ikke løs før trommesettet er veltet, gitarene er knust og den rare mikrofonen er vrengt fullstendig i hjel.

Som du kanskje skjønner, fosser det som regel fram hissig postpunk av Heathers høyttalere, men bandet gir også plass til roligere, mer atmosfæriske partier hvor gitaren og vokalen til frontfigur og fedabu Isak Meland Johannessen får vist fram hele sin brede palett.

Det er i det hele tatt forbløffende å se hvordan et undergrunnsband basert i Bergen kan utvikle seg til å bli så bra uten en eneste fullengder eller lengre turné bak seg. Heather har hele veien siden by:larm og Kaffebørsen-konsertene i mars 2016 finjustert lydbildet og estetikken litt etter litt, og de siste singlene «Leaves» og «Slither» viser at den kommende debutplata vil sørge for at alle band som leker seg i samme landskap som Heather kommer til å bli blåst fullstendig av banen.

Store ord for et stort udyr av et band. Gjør deg selv en tjeneste: kom og sjekk ut dette lokale, svarte gullet i Fjellparken.