Tønes

Åkke alles kjære Tønes e tebage!


I 2017 he det gått seks år sian han spilte i Fjellparken sist – 2011 – og det va mens Tønes framdeles spilte gratiskonserta på Fiskebrygga. Så kom 2012 og plada «Sån av Salve». To Spellemannsprisa i vise- og tekstforfatterkategorien. Fanfare hos et samla anmelderkorps. Utsolgt Rockefeller i Oslo, og for så vidt utsolgte scena øve heile landet.

Ette 16 år he Tønes sakte men sikkart vokst seg svær.

Og det e fortjent. Kem på Sørvestlandet kjenne ikkje te den unike, uimiterbare poesien te Hauas store sønn Frank Tønnesen? Fortellingan om då Runar fekk skabb, då Sivart og Randolf kjørte rett inn i bryggo, eller den episke historien om St. Hans 1987. 

Live he Tønes alltid vært en lek. Han he som regel ikkje setlista, og bestemme heilt på gefylen (hehe) kå han ska spilla. Ofte spør han publikum, så robe du høyt nok, stenne plutselig favorittsangen din som neste i køa.

Det e med andre ord ingen unnskyldninga for å ikkje dukka opp tidlig og få med seg Tønes-konserten i siste solglimt før skumringen sedde inn. Enten du vil spela yatzy, ha sprøe svor eller ver bonde – Tønes 2017 blir one for the books.

Hysj

Bandet som er alt annet enn bandnavnet sitt.

Etter ett års pause er Hysj endelig tilbake! 

Ei heksegryte av gitarforsterker skrudd til maks, en trommemaskin skrudd til maks, bråkete duppeditter skrudd til maks. En desperat, manisk hylevokal på sognadialekt, også den skrudd til maks. Og i likhet med heksegryta i Asterix & Obelix, innehar Hysj magiske og fantastiske kvaliteter.

Det korte utbruddet «Pylon» fra 2014 traff alle som hadde kassettspiller i fleisen, og Spotify-lytterne hadde ikke noe annet valg enn å skru av denne paniske musikken i redsel – før det uimotståelige, unike uttrykket til Hysj tvang dem inn i kulda igjen. 

De seks låtene gikk på repeat hele høsten det året, og savnet var stort når Hysj plutselig ble nettopp det, stille. Og lettelsen svær når de meldte sin tilbakekomst i 2016, mer catchy OG mer brutalt enn noensinne. Er det et band som snur Miniscenen på hodet i år, er det dem.

 

Hør her:

https://sistesukk.bandcamp.com/album/sist14-hysj-pylon

Elder (US)

Helt fra Boston-traktene borti Junaiten henter vi Elder!

Og det er en tung vekt som skal med skipet over Atlanteren denne gangen.

Elder er en trio som høres mer ut som tusen mann, alle med hver sin gitar, Orange-forsterker og fuzzpedal. Seig stonerrock med progressive doom metal-trekk som gjør at låtene strekker seg langt, langt inn i mørke, okkulte farvann.

En krysning av Black Sabbaths basstunge groove og Mastodons tekniske finesse? En flodbølge av Black Sabbath og Mastodon som møter hverandre front-til-front, i en seig og monumental virvelstrøm av feite Gibson-gitarer og Fender-basser? 

Ja, noe sånn, kanskje – men i tillegg med en egen kjemikalie X som gjør Elder ulikt noe annet i den seige smørja av lignende band. En mirakelingrediens i trolldomssuppa. Kanskje det er det svære soundet som dannes kun av gitar, bass og trommer? Kanskje det er volumet? Kanskje det er riffene?

Kanskje det er alt sammen. Billetten fra USA til Flekkefjord er ikke billig, men Elder er verdt det. Om det er verdt gåturen fra byen opp til Fjellparken? Det er det største røverkjøpet du noensinne kommer til å slå til på.