Purple-X

Fryktløs, fartskåt hardcore punk.

Purple føkking X! Det kryptiske bandnavnet er mye mer interessant enn den kjipe ørkenen av død og fordervelse-punkbandnavn der ute i seg selv – og når musikken bak navnet deres er vel så interessant, bør alle spisse ørene og installere ørepropper på sekundet. Denne gjengen fra gråeste Oslo slår nemlig til publikum med en skyllebøtte av fartsrekord-hardcore du ikke har hørt maken til.

Men grå hovedstad til tross, denne gjengen sier seg ikke fornøyd med bare tempo og vreng: Vokalist MutanTone griper tak i lytteren med besatte vræl som drar slekt på tidlig norsk black metal i sin uhygge og vrangvilje. Den instrumentelle delen er beriket med eksotiske elementer som surfgitar og trommebeats som hadde følt seg like mye hjemme om de ble spilt i Hella, Meshuggah eller ekko nyjazzband. Både det urnorske og det unorske – soundet til Purple-X har alt.

Dette gir låtene deres vel så mye dybde som et hvilket som helst klassisk orkester – selv med låter der den øvre tidsgrensa er satt på drøye to minutter. Punkere er frelst for lengst, og nå har NRK slengt seg på kalaset – P3s Ruben hadde livekonsert med bandet på radiokanalen i februar. Det er, med andre ord, noe av det beste som har sprengt seg ut fra de mest bråkete avkrokene i hovedstaden på lenge, for ikke å si noensinne. Noe resten av musikk-Norge er i ferd med å finne ut – men det er på Kameleonen hos oss du ser dem først.

Hør kassettåpneren «Awaken» og bare PRØV å ikke få vekket en liten satan i deg, du:

Foto: Jørgen Myhr Stokke

To av fem: Høyintensiv hardcore med Purple-X

Fryktløs, fartskåt hardcore punk.

Purple føkking X! Det kryptiske bandnavnet er mye mer interessant enn den kjipe ørkenen av død og fordervelse-punkbandnavn der ute i seg selv – og når musikken bak navnet deres er vel så interessant, bør alle spisse ørene og installere ørepropper på sekundet. Denne gjengen fra gråeste Oslo slår nemlig til publikum med en skyllebøtte av fartsrekord-hardcore du ikke har hørt maken til.

Men grå hovedstad til tross, denne gjengen sier seg ikke fornøyd med bare tempo og vreng: Vokalist MutanTone griper tak i lytteren med besatte vræl som drar slekt på tidlig norsk black metal i sin uhygge og vrangvilje. Den instrumentelle delen er beriket med eksotiske elementer som surfgitar og trommebeats som hadde følt seg like mye hjemme om de ble spilt i Hella, Meshuggah eller ekko nyjazzband. Både det urnorske og det unorske – soundet til Purple-X har alt.

Dette gir låtene deres vel så mye dybde som et hvilket som helst klassisk orkester – selv med låter der den øvre tidsgrensa er satt på drøye to minutter. Punkere er frelst for lengst, og nå har NRK slengt seg på kalaset – P3s Ruben hadde livekonsert med bandet på radiokanalen i februar. Det er, med andre ord, noe av det beste som har sprengt seg ut fra de mest bråkete avkrokene i hovedstaden på lenge, for ikke å si noensinne. Noe resten av musikk-Norge er i ferd med å finne ut – men det er på Kameleonen hos oss du ser dem først.

Hør tape-åpneren «Awaken» og bare PRØV å ikke få vekket en liten satan i deg, du:

Heather

Feda-postpunken lever!

Opp fra Fedas favn henter vi styggdommen Heather. Som et moderne ekko av Birthday Party, Swans og andre lettere djevelske orkestre fra tidlig åttitall river Heather tak i ørene dine og slipper ikke løs før trommesettet er veltet, gitarene er knust og den rare mikrofonen er vrengt fullstendig i hjel.

Som du kanskje skjønner, fosser det som regel fram hissig postpunk av Heathers høyttalere, men bandet gir også plass til roligere, mer atmosfæriske partier hvor gitaren og vokalen til frontfigur og fedabu Isak Meland Johannessen får vist fram hele sin brede palett.

Det er i det hele tatt forbløffende å se hvordan et undergrunnsband basert i Bergen kan utvikle seg til å bli så bra uten en eneste fullengder eller lengre turné bak seg. Heather har hele veien siden by:larm og Kaffebørsen-konsertene i mars 2016 finjustert lydbildet og estetikken litt etter litt, og de siste singlene «Leaves» og «Slither» viser at den kommende debutplata vil sørge for at alle band som leker seg i samme landskap som Heather kommer til å bli blåst fullstendig av banen.

Store ord for et stort udyr av et band. Gjør deg selv en tjeneste: kom og sjekk ut dette lokale, svarte gullet i Fjellparken.

Fem nye band denne uka: Heather er første slipp

Første av fem slipp denne uka er Heather!

Opp fra Fedas favn henter vi styggdommen Heather. Som et moderne ekko av Birthday Party, Swans og andre lettere djevelske orkestre fra tidlig åttitall river Heather tak i ørene dine og slipper ikke løs før trommesettet er veltet, gitarene er knust og den rare mikrofonen er vrengt fullstendig i hjel.

Som du kanskje skjønner, fosser det som regel fram hissig postpunk av Heathers høyttalere, men bandet gir også plass til roligere, mer atmosfæriske partier hvor gitaren og vokalen til frontfigur og fedabu Isak Meland Johannessen får vist fram hele sin brede palett.

Det er i det hele tatt forbløffende å se hvordan et undergrunnsband basert i Bergen kan utvikle seg til å bli så bra uten en eneste fullengder eller lengre turné bak seg. Heather har hele veien siden by:larm og Kaffebørsen-konsertene i mars 2016 finjustert lydbildet og estetikken litt etter litt, og de siste singlene «Leaves» og «Slither» viser at den kommende debutplata vil sørge for at alle band som leker seg i samme landskap som Heather kommer til å bli blåst fullstendig av banen.

Store ord for et stort udyr av et band. Gjør deg selv en tjeneste: kom og sjekk ut dette lokale, svarte gullet i Fjellparken.

 

 

Skrap

Fargerik lydkunst med flekkefjordsk palett

Duoen som utgjør Skrap – Anja Lauvdal fra Flekkefjord og Heida Mobeck fra Trondheim – er også bestanddeler i pop- og jazz-stjernetegnene Broen, Torg, Skadedyr og det sagnomsuste Your Headlights Are On. Med andre ord er de ikke akkurat ukjente fjes oppi vår kjære park. Men uansett hvor godt du måtte tro at du kjenner til disse kameleonmusikerne – tro oss, det er alltid, alltid overraskelser på lager når de besøker Fjellparkfestivalen.

Og hvis de andre bandene vi ramset opp har ess i ermet – noe de har – vel, da har Skrap tusen. Med dette duoprosjektet vet man aldri hva man får. Det er kanskje ikke så rart. Tross alt finpusser Skrap sitt eklektiske musikkvirke gjennom å spille vidt forskjellige scener og steder. Den ene dagen presenterer de storslåtte, fengende jazz-bestillingsverk med Trondheim Jazzorkester på Moldejazz og Mandaljazz, for så å reise til Oslo og spille stuekonsert hos oldebarnet til Tarjei Vesaas, med avsluttende finale som performance-kunstner på Øyafestivalen, der de bygde en svær megafon som kringkastet musikken deres til forbipasserende festivalgjengere. PUH.

Men musikken ­– hva er det? Lydcollager. Synther. Elektroniske duppeditter vi rockeunger ikke aner noe om, annet enn at de lager bråkete og dritbra lyd. Tubaer koblet opp til megafoner. Naivistisk rapping på norsk. Oppskriften er lang og like forskjellig som middagsgelé og nakkekoteletter. Så da er det bare å ønske velkommen til bords.

Skrap gir oss lydkunst på Miniscenen i sommer!

I sommer byr vi dere på fargerik lydkunst med flekkefjordsk palett!

Duoen som utgjør Skrap – Anja Lauvdal fra Flekkefjord og Heida Mobeck fra Trondheim – er også bestanddeler i pop- og jazz-stjernetegnene Broen, Torg, Skadedyr og det sagnomsuste Your Headlights Are On. Med andre ord er de ikke akkurat ukjente fjes oppi vår kjære park. Men uansett hvor godt du måtte tro at du kjenner til disse kameleonmusikerne – tro oss, det er alltid, alltid overraskelser på lager når de besøker Fjellparkfestivalen.

Og hvis de andre bandene vi ramset opp har ess i ermet – noe de har – vel, da har Skrap tusen. Med dette duoprosjektet vet man aldri hva man får. Det er kanskje ikke så rart. Tross alt finpusser Skrap sitt eklektiske musikkvirke gjennom å spille vidt forskjellige scener og steder. Den ene dagen presenterer de storslåtte, fengende jazz-bestillingsverk med Trondheim Jazzorkester på Moldejazz og Mandaljazz, for så å reise til Oslo og spille stuekonsert hos oldebarnet til Tarjei Vesaas, med avsluttende finale som performance-kunstner på Øyafestivalen, der de bygde en svær megafon som kringkastet musikken deres til forbipasserende festivalgjengere. PUH.

Men musikken ­– hva er det? Lydcollager. Synther. Elektroniske duppeditter vi rockeunger ikke aner noe om, annet enn at de lager bråkete og dritbra lyd. Tubaer koblet opp til megafoner. Naivistisk rapping på norsk. Oppskriften er lang og like forskjellig som middagsgelé og nakkekoteletter. Så da er det bare å ønske velkommen til bords.

Meld bandet ditt på Stavangeruttaket 23. mars!

 

Frist 15. mars

Nytt år, nye uttak. Ikke bare får landets kjellerband og demo-artister en anledning til å spille på blant de beste konsertscenene i landets byer. I tillegg får bandene sjanse til å komme videre og spille på Fjellparkfestivalens hovedscene under den 37. utgaven av Norges lengstlevende rockefestival, 19-21. juli i Flekkefjord!

Send e-post til johannes@fjellparkfestivalen.com med info om bandet ditt samt musikk innen 15. mars.

Snakkes på Checkpoint Charlie 23. mars!

 

Broens triumfferd tar dem innom Fjellparkfestivalen i sommer

Vårt kjære andelsflekkefjærske kunstpop-orkester vender tilbake etter å ha erobret verden!

Flekkefjord kommune og Fjellparkfestivalen. Den ene har vilje til vekst, den andre vilje til rock. Den ene har ny bybro på gang, og vi, vi har musikkverdenens nye favoritt: Broen.

Den eklektiske, fargerike bandet Broen sprang ut fra det nydelige bandet Your Headlights Are On, som spilte i Fjellparken under 2011-festivalen. Bandet bygde videre på det episke lydbildet derfra med pophooks og groove, i tillegg til et sceneshow med glitter, diskokuler og alskens staffasje.

Anført av Flekkefjords Anja Lauvdal på keys, var det klart at dette var noe verden aldri før hadde sett. Da lyden av dette rare, men så sinnssykt fengende nye norske bandet nådde ørene til Simon Raymonde (bassist for de legendariske åttitallsheltene i Cocteau Twins) sammenlignet han opplevelsen med følelsen av ekstase da han oppdaget Fleet Foxes ti år i forveien – og signerte dem sporenstreks på plateselskapet sitt, Bella Union.

Og vipps – nå var plutselig Broen, i samme stall som Flaming Lips, Beach House, Father John Misty og resten av indiepop-eliten. Andrealbumet «I

Glem Malmø og København, det er DETTE som er Broen.

Broen

Vårt kjære andelsflekkefjærske kunstpop-orkester vender tilbake etter å ha erobret verden!

Flekkefjord kommune og Fjellparkfestivalen. Den ene har vilje til vekst, den andre vilje til rock. Den ene har ny bybro på gang, og vi, vi har musikkverdenens nye favoritt: Broen.

Den eklektiske, fargerike bandet Broen sprang ut fra det nydelige bandet Your Headlights Are On, som spilte i Fjellparken under 2011-festivalen. Bandet bygde videre på det episke lydbildet derfra med pophooks og groove, i tillegg til et sceneshow med glitter, diskokuler og alskens staffasje.

Anført av Flekkefjords Anja Lauvdal på keys, var det klart at dette var noe verden aldri før hadde sett. Da lyden av dette rare, men så sinnssykt fengende nye norske bandet nådde ørene til Simon Raymonde (bassist for de legendariske åttitallsheltene i Cocteau Twins) sammenlignet han opplevelsen med følelsen av ekstase da han oppdaget Fleet Foxes ti år i forveien – og signerte dem sporenstreks på plateselskapet sitt, Bella Union.

Og vipps – nå var plutselig Broen, i samme stall som Flaming Lips, Beach House, Father John Misty og resten av indiepop-eliten.

Glem Malmø og København, det er DETTE som er Broen.

Radiojørn

Fjellparkgjengens helt egne rockeguder.

Fra legendariske rom fem på Flekkefjord ungdomsskole oppstod kruttønna Radiojørn i 2013. Med et navn hentet fra låta «Radio Girl», den første låta de spilte sammen, satt sammen med Jørn (Flekkefjords første habituelle gitarknuser via pønkbandet Alien Baby), kan man trygt si at de hadde mye å leve opp til.

Og leverte, det gjorde disse rockeklubberne: illsint, kjapp og tung hardcorepunk med tekster om verdensproblemer så vel som lokale utfordringer man støtte på som elev i 10B. Spilt så sinnssvakt bra at man skulle tro de kvisebefengte småtassene kom rake veien fra et slumbefengt drittsted i New York.

Med årene siden 2013 har Radiojørn modnet. Femtenåringene har blitt nitten, dratt til Trøndertun folkehøgskole på rockelinja alle Norges fuzzglade tenåringer sikler etter å gå på. Der har de slakket ned tempoet, finpusset låtskriving og vokalteknikk, og nå er det breial, doombefengt stonerrock som gjelder.

Det er på mange måter et nytt band vi får se på Fjellparken i sommer – et band som utvikler seg, som søker utforskende mot nye farvann, men som fortsatt har den samme brennende kraften i seg som før. Den kraften som endevendte forsterkere og innbød det lokale rockepublikummet til allsang. Vi kan ikke vente til vår kjære Radiojørns hjemkomst fra trønderskogene og seiersfanfaren de tar med seg opp på Miniscenen i 2018.