Fjellparkfestivalen er en idealistisk, ungdomsdrevet rockefestival som sparkes av den tredje helga i juli hvert år i den lille sørlandsbyen Flekkefjord. Festivalen har vært arrangert hvert år kontinuerlig siden 1982, og er med sine 36 år (2017) Norges lengstlevende rockefestival – og mye eldre enn samtlige styremedlemmer.
Kommunal kulturkonsulent, musiker og tidligere fjellparker Arne Skage forteller i dokumentaren ”Fjellstøt” fra 2015 at ideen til festivalen ble til da Stene Osmundsen (The September When, Ingenting, Leif & Kompisane) var på søndagstur i Fjellparken med familien. Da han så nedover det naturlige amfiet omkranset av skog og stein, tenkte han ”her må vi jo lage festival”.
Og slik ble det: den første Fjellparkfestivalen gikk av stabelen søndag 11. juli 1982. Programmet den gang var en tilpasset hybrid. Man skulle ikke konkurrere med de etablerte kulturene i Flekkefjord; fotballfolket skulle rekke hjem til VM-finalen samme kveld, og for menighetene var det rikelige innslag med gospel og glad Jesus-musikk i tillegg til rocken.
Siden har festivalen utviklet seg i takt med tiden, men også mot den. Festivalen har vært framsynt og ”booket de store da de enda var små”, og har hele veien presentert eksperimentelle og alternative uttrykk i tillegg til de største headlinerne på plakaten. Utover nittitallet fikk man endelig en slags skjenkeordning, før den endelige bevillingen kom i 2001, og i 2006 utvidet man fra en dager til først to, så tre – hvorav torsdagskonsertene avholdes på den lokale klubben Kameleonen, mens fredagen og lørdagen arrangeres i Fjellparken.
Samtidig har vi unngått veksthysteriet som rammer altfor mange norske festivaler. Alle generasjoner med fjellparkere har vært bevisst på festivalens størrelse og budsjettert realistisk, og ungdommene i styret har bygd sten for sten – men alltid på sikker grunn. Siden 2011 har man gått med greie overskudd hvert år, selv om det ikke noe mål i seg selv. Dette overskuddet legges enten til side som undergrunnsgaranti, eller brukes til investeringer i selve Fjellparken (i 2014 bygget vi en sidescene på amfiet, til lagring av utstyr).
Festivalen fortsetter inn i nye jubileum som aldri før, med en ny generasjon med flotte, unge flekkefjæringer klare til å bære forsterkere, pynte trær, selge vafler og – etter hvert – ta over roret på skuta når gæmlisene på femogtjue legger inn arrangørårene og løser billett i stedet.
For oversikt over artister som har spilt på festivalen gjennom årene, se https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellparkfestivalen
Fjellparkfestivalen har siden 1991 hatt et slagord for hvert år. Følg årenes gang her:
DET ÆRLIGE EVENTYRET (1991) Festivalen feirer sine første 10 år, og det har gått over all forventning, som et lite eventyr…
LEVENDE I 150 (1992) Festivalen går av stabelen samme dag som byen feirer sin 150-årsdag. Byen spiser kake, Fjellparken rocker og er levende.
MYE PÅ DUSINET (1993) Festivalen er 12, og leverer det lille ekstra i forhold til annet kulturliv i regionen.
TENÅRAS SUNNE UTAKT (1994) Alt kan da ikke være så streit hele veien? Når skal man egentlig ha det ordentlig gøy?
BIBELBELTETS JOKER (1995) Stillstanden forpurres innimellom av denne litt uforutsigbare festivalen.
PEILING OG SPEILING (1996) Festivalen fokuserer på nye ting, og mener den speiler samtiden ganske bra.
LOVLIG & LIVLIG (1997) Festivalen er 16, og ivrer som en sprellemann etter å være med på alt som er gøy.
SE UT – FOR SØTTEN (1998) Dongeri er ikke nødvendigvis bare kult, og det kan være kult om folk er litt mer nysgjerrige.
SALIGHETENS KARUSELL (1999) Festivalen er gammel nok til å få lappen, og durer rundt lysløypa, som om det var lykken på jord.
G FOR GITAR (2000) Gjørmebryting og piker kun iført g-streng har inntatt kulturlivet for en stakket stund. G-en er og blir festivalens.
SUPERBASAR (2001) I all respekt for den ypperste glede, selveste basaren, velger festivalen å feire sitt 20-års jubileum.
D E MER UDE (2002)
STØRST & MINST (2003)
D E NØDE (2004)
HEILT PROPELL (2005)
GULLKLOKKE FOR UTRO TJENESTE (2006) Å være utro tjener i Flekkefjord er ikke en bragd, det er en nødvendighet.
E26 (2007)
KONGE PÅ HAUGEN (2008) Fordi det faktisk er konge å være i Parken, og fordi Fjellparkfestivalen er en konge på haugen (og muligens andre steder i musikk-Norge?)
KULTURPARKEN (2009) Fjellparkfestivalen kaprer kulturbegrepet – hva er kultur om ikke å kose seg i naturrike omgivelser med musikk og stemning av det øverste slag?
GAMMALT KJØTT – NY SAUS (2010) Nytt mannskap, ny fasade – men parken som sted og institusjon forblir den samme.
PERLEPORTSPORNO (2011) Perleport, Bibelbelte, Rockefestival, Hånd i hånd i 30 år, Perlebryllup. Romertall: xxx.
FOR GAMMEL TIL Å DØ UNG (2012) Eldre enn mange av de legendene som døde unge. Et sted mellom barndom og moden voksen alder. «Fordelen ved de eldre er at de har erfaring. Fordelen ved de unge er at de ikke har det.» – Heljar Mjøen
HOVMOD SVIR PÅ PUNGEN (2013) Fullstappet Fjellpark året før, masser av positiv tilbakemelding og et solid overskudd. Viktig å ikke gå av hengslene for så å gå på en kraftig smell. Vi klarer oss godt med det vi har, og 2013 blir en festival med større undergrunnsforankring.
EVIGHETSKULA (2014) Lagene i dette herlige sukkertøyet er som lineupen til festivalen: variert, men like godt alt i hop. Kula representerer konstant fornyelse; festivalen skal for alltid være ung, og med masse nye kids med på laget i 2014, er det ikke bare tomme ord!
HEIM TE MOR (2015) Det lille ekstra våkner til livs i Flekkefjord den tredje helga i juli. Studentene og utflyttede bysbarn er ”heima” på ferie, de fastboende løsner skjorta litt ekstra, og flekkefjæringer i alle farger og fasonger valser sammen opp bakken til festivalen som tar dem imot med åpne armer.
BLÅBÆR & RÅKKENRÅLL (2016) ”Mine to favoritting i verden e blåber å råkkeråll!” Sitat seksåring på rockekonsert i Flekkefjord. 35-årsjubileumet dedikeres til deg og alle som deg: rocken er framtiden!
PÅ GEFYLEN (2017) I frivilligheten er det heldigvis litt slingringsmonn. Det er lov å prøve seg fram, se litt hvordan det går etter hvert. Rett og slett ta festivalen litt på gefylen.
VILJE TIL ROCK (2018): Byslagordet «vilje til vekst» får en rocka makeover av festivalen som ikke trenger vekst, men trives godt med å være den beste i sin vektklasse. Vi hyller også Flekkefjord som har hatt vilje til rock gjennom Fjellparkfestivalen og Flekkefjord Rockeklubbs 37 år.
